Dagbok

Dagbok

Jaktpremiering!

Andre helgen i juni var det klart for dobbel jaktprøve i Agder. Selvsagt var jeg denne dagen på seminar inne i byen, og selv om jeg gikk derfra litt tidlig, tok det to timer å komme seg hjem. Kø var det også deler av veien nedover, så vi var ikke framme før nærmere kl 22. Vi skulle dele leilighet på Hamresanden Camping med Torstein Rudi og to av hans danske venner, men da vi kom fram, var det helt tomt. Vi luftet hunder og fant danskene til slutt, og fikk installert oss. Super leilighet! Tok en tur og besøkte Svensen, Annette og Monica, og der var det trangt! Tre damer, tre hunder og noen ølbokser – så vidt det var plass til å puste ;-). Torstein var forsinket og kom ikke før vi hadde lagt oss.

Lørdag
Lørdagen kom og jeg fikk først sett første pulje med EK-hunder, 6 stykker som skulle sendes på sine oppgaver i ulik rekkefølge. Ingen av de hundene hadde helt dagen, så det ble mye fløyting og ikke spesielt bra arbeid. Så var det å løpe til BK-feltet for å se André og Kaos. Det så alldeles strålende ut, og selv om André sa det var litt lyd til å begynne med, hadde vi denne gangen tro på at kanskje førstepremien endelig var i boks. Fikk sett et par andre kjente også – blant annet Kathrine og Bella og Solveig og Savannah som begge gikk til HP – flinke ekvipasjer det!

Så var det oss da – start nr 25 og langt på dagen – ikke den beste oppladningen for Bentley å vente så lenge. Og så gikk det da også rett til helvete. Hadde det blitt delt ut premie for dagens mest uinteresserte hund, hadde vi vunnet med glans. Jeg hadde ikke behøvd å være med en gang – vi gikk et stykke – B hentet en markering, gikk og snuste i bakken ved siden av meg - og det samme et par ganger til. Så kom en vannmarkering som han slapp – og en til – og var i grunnen mest interessert i alle gode lukter på bakken. Feltet er ikke verdt å nevne – bare snusing og tull, og det var bare å avbryte.

Og Kaos – jammen ble det ikke 2. premie denne gangen også….

Kvelden ble bedre enn dagen – god middag og hyggelig selskap!

Søndag 13. juni

Tidlig opp og hoppe! Kaos hadde startnummer 2 og Bentley nr 5. Morsomt opplegg med 6 markeringer – annenhver i skogkant og i vann (eller nesten vann), og deretter to felt – ett i tuer i skogen og ett på en myr. Tungt terreng. Kaos tok en ekstra badetur i stedet for å hente en markering, og dermed ikke noe håp om førstepremie denne gangen. Bentley lå i bilen og fikk kun en kort oppvarming – ut og dyppe seg i vannet – og så opp til venteplassen og litt kontakttrening med tennisball. Sikkert alldeles feil, for han skal jo roes ned – men etter gårdagens labre interesse for hva som foregikk på prøve, tenkte jeg det var verdt å prøve noe nytt.
Og det funka! Super kontakt hele veien, full iver og konsentrasjon. Måtte ha litt støtte på et par markeringer, men var styrbar til tusen, så dette var bare smårusk. Feltene gikk som uvær – han gikk litt stort helt på slutten (ingen ulempe egentlig, motoren var i gang J ), så det var jo en helt annen hund å ha med. Men så var det disse grepene da…. Han slurver noe så fenomenalt – jeg tror han mistet halvparten av markeringene på veien hjem, og fra feltet så hang dummyene til slutt i hanken… (se bildet). Så vi har litt å jobbe med der (komisk, når man vet hvor hardt han kan holde vilt…). Så super jobbing, dårlig ”viltbehandling” = en flott 2.-premie!
Underlig hvor forskjellig man kan reagere på en premiegrad, avhengig av forventninger - jeg var ekstatisk, André temmelig misfornøyd....

Endelig – den store jubileumshelgen! Har dessverre ingen bilder, men se for dere den vakreste og dyktigste golden unghund dere kan tenke dere!

Bentley var påmeldt til utstilling både lørdag og søndag og Working Test mandag. For første gang – etter en del lobbyisme – ble det bestemt at det skulle kåres Dual Purpose-vinnere for alle raser denne gangen (ikke bare Flatmesterskap som har vært vanlig). Utrolig moro at vi endelig kan vise kremen av kremen! Suveren goldenmester ble Wiggling Jiggling Cupcakes – på besøk fra Italia og skal være i Norge fram til september – han er multichampion i både utstilling og jakt og startet helgen med Cert (og derved NUCH) og avsluttet med å ta førsteplass i vinnerklassen på WT mandag. Superpen og superdyktig – og en hund som helst vil ha masse kos når han ikke jobber J .

Lørdag
Og Bentley da? Det manglet skrivere til utstillingen lørdag, så jeg sa ja fredag kveld – under forutsetning at jeg fikk noen til å handle B. Fikk faktisk to personer og valgte Torbjørn – som jo har vært instruktør for Bentley på kurs nå i vår og kjenner ham godt, og det er litt viktig for en hund som har hodet alle andre steder når han er på utstilling. Og det gikk kjempebra! Satt i naboringeng og skrev for dommer Keith Young i for goldentispene, og må innrømme at han måtte gjenta et par setninger akkurat da plasseringene for unggutta ble avgjort. Bentley ble nr 3 med CK – rett bak broder Robin og fine Bajas som ble BIS unghund den dagen.

Søndag

Søndagen kom og da var det tidlig opp for å være parkeringsvakt fra kl 0700. Heftig! Og du verden så mange unnskyldinger folk har for å få lov til å kjøre helt inn til utstillingsringen. Å gå 300 meter var visst uoverkommelig for enkelte Hadde fått fri for å stille Bentley, men siden det var den dommeren som jeg hadde vært skriver for dagen før, var det riktigst å finne en handler da også. Line sa hun kunne hjelpe, men jeg fant henne ikke (hun hadde jo mer enn nok å gjøre som medlem i utstillingskomiteen) og heldigvis dukket Torbjørn opp like før det var tid for Bentley i ringen. Stakkar, han (Torbjørn altså), var jo ikke forberedt i det hele tatt, men taklet det alldeles utmerket.  Denne gangen kunne jeg stå ringside og så Bentley løpe vakkert, stå som en gudestatue – og stor var da forsbauselsen da han bare kjapt fikk ”takk for i dag”. Underlig… Robin forsvant like etterpå, så i kampen om golden unghundsmester var Robin fortsatt det lille hakket foran. Fantastiske Bajas tok Certet , hans andre og enda ikke to år gammel.

To flotte dager på Bogstad, og et tilnærmet prikkfritt arrangement. Anders og Lasse fikk bevis for sine parkeringsorganisasjonsevner da det plutselig var full utrykning av redningskjøretøy, og også ellers var alle fornøyde. Hurra for alle som stiller som frivillige hjelpere!

Mandag

Mandag var det igjen tidlig opp og denne gangen gitt turen til Dikemark. Nærmere 100 hunder var påmeldt til Working Testen, og det var litt av en kabal å få alt til å gå rundt. André og Jostein var arrangementkomité og hele tiden kunne man høre ”André, hvor er?”, og ”André, hvem skal?” Det var ikke aktuelt å stille Kaos den dagen, nei!
Testen var lagt opp som en rundløype og vi startet på post 3 som var nærsøk i en myr. En temmelig heit Bentley var ikke helt kontrollerbar, men hentet seg heldigvis pent inn etter hvert. Neste post var en walk up der det gikk en markering i skogkanten over en krumming på jordet. Det gjorde at B ikke var i nærheten av se nedslaget og begynte å søke alt for tidlig. Måtte hente ham inn og sende ham på en fremadsending og da gikk han som ei kule. Neste post var en markering – også fra jordet og inn i skogkanten, og her slet han litt med å finne dummyen, men jobbet bra i riktig område og greide seg godt innen tidsfristen. Neste var vannmarkering og det var vel det jeg hadde gruet meg mest til, men det gikk kjempebra; tok ikke sjansen på at han skulle slippe, så jobbet ham inn med fløyta og lyktes godt med det J. Siste post var en markering på jordet og det gikk så det ulte! Ingen nuller, noen poster jeg hadde trodd vi skulle fikse litt bedre og noen som gikk over all forventning. Kjempefornøyd med godgutten!

Robin gjorde det enda bedre på noen av postene, men nullet dessverre på en og mistet jo da masse poeng. Krøll med dataprogram gjorde at det tok lang tid før vi fikk resultatene, og ikke før noen dager etter ble det helt offisielt: Bentley ble golden unghundsmester!!!

Godt å komme til Önneköp i midtre Skåne, selv om også der har vinteren vært tøffere enn vanlig. Men det var snøklokker og litt krokus, og ikke minst bart – helt bart og framkommelig i skogen. Det var aldeles nydelig å kunne gå ut hver dag med stolsekker fulle av dummyer og børste treningsrusten av både oss selv og hundene. Skogsbilveier innbød til lange fremadsendinger, hogstfelt til markeringer og åpne skogsområder til alt mulig J . Vi utvidet vår lille paradisskog hver dag, men brått tok idyllen slutt, og vi vil aldri føle oss trygge der igjen….

Glade og lykkelige sprang hundene og jeg opp til et lite jorde midt i skogen, noe opprotet, men med et fint steingjerde rundt omtrent halvparten og tykk granskog utenfor. Her bød det på muligheter for trening! Hundene springer bort mot steinmuren og bjeffer på noe jeg tror er et ekorn eller to. Kaos forsvinner over, men er kjapt tilbake. Jeg kaller ham inn, for jeg vil ikke at han skal jage ekorn midt i yngletiden. I mellomtiden har Bentley hoppet over muren og vil IKKE komme når jeg roper.

Jeg løper mot gjerdet og brått hører jeg et brak, snøfting og et skikkelig grynt. Rekker så vidt å tenke – å f… villsvin?? Ser over muren, og jada – tre stripete småttinger farer rundt og hyler. Ikke bare villsvin, men sugge med unger!!!! Ser ikke sugga, men hører hun jager Bentley nedover i skogen – venter hvert øyeblikk å høre at hun knekker ryggen han eller biter av ham hodet. Hjertet banker så hardt at det dundrer i hodet. Prøver å holde meg kald – skal jeg rope – eller er sugga mellom Bentley og meg og han kommer til å løpe rett på henne? André har også kommet opp på jordet. Han har hentet inn Kaos og funnet fram kniven, det føltes tryggere. Tør likevel ikke gå ned i skogen, har sett bilder av villsvin og de er skremmende!

Etter hvert blir det stille. Lever lille B? Han kommer i alle fall ikke når jeg fløyter etter ham. Grisungene piler av gårde nordover – er det sugga som får dem til å gå den veien etter at hun har jaget Bentley langt nok? Til slutt får jeg øye på en gylden kropp mellom trærne, og frykten hans er tydeligvis overvunnet, for krapylet løper nå lykkelig rundt og sporer og leter ivrig etter villsvinunger. Jeg er kjempelettet, men rasende... og får til slutt tak i ham.

Innkallingstrening står på programmet framover, men jeg tviler på at jeg kan skaffe like gode forstyrrelser som den mandagen i Skåne….

Begravelse

Med tungt hjerte reiste vi til Stockholm denne torsdagen. André hentet meg på Oslo S etter to dagers konferanse på Lillehammer. Turen gikk greit og vi var framme ved hotellet i 23-tiden. Fredag morgen reiste vi til Boo kirke for Jannes begravelse. Det var mange frammøtte og jeg tror vi alle satt med klump i halsen da Maud og den nærmeste familien gikk oppover midtgangen til fremste benk, med alle fire hundene med. Maud og Jannes barnebarn Filippa sang først tre spesielle sanger aldeles nydelig, og seremonien var vakker og det som ble sagt om Janne var vel noe vi alle kjente at var riktig. Etterpå reiste nærmere seksti av oss til hjemmet på Tynningö, og det føltes jo helt galt å komme til dit uten  at Janne var der for å møte oss. Det ble servert ertesuppe og punsj (som så ofte før) og hjemmebakt brød. Det må ha vært en enorm påkjenning for Maud, men det kjentes godt at så mange kom dit for å ta avskjed med Janne.

Fellestrening
Til Bogstad for trening med 4-5 andre - kunne like gjerne holdt oss hjemme. Kaos kan ikke gjøre noen ting pga kneet, og syntes det var frustrerende å være "kasterkompanjong". Bentley tok bare helt av og ALT var mer interessant enn meg. Særlig verdens søteste lille goldenvalp, Karma - og ikke minst "skal snart ha løpetid-Laika". Måtte bare sette ham i bilen for å roe ham ned og deretter gå en tur med ham nedover på jordene. Da fikk han i alle fall løpt litt... Hadde vært bedre å se semifinale i håndball-VM på tv